I snart tre år har Frøydis vært leder av landsstyret til SMR. Før det igjen var hun redaktør av Misjonsringen. Neste år feirer hun 25-års jubileum som medlem. Hun er yngste kvinne i Heimdal/Tiller SMR og den eneste av dem som ikke er pensjonist ennå. 

– Jeg ble spurt om å være med i 2001 da vi kom hjem en periode som misjonærer fra Indonesia. Før det hadde jeg stått på Bønnekortet til SMR i flere år. 

– Merket dere at dere ble bedt for?

– Ja, vi merket når det var sommerferie i Norge. Da var vi mer syke, forteller Frøydis.

Da hun gikk på språkskole i 1998 fikk hun over 200 julekort fra medlemmer i SMR. 

– På den tiden skrev vi adressen til misjonærene i bladet. Den gangen kjente jeg ikke så godt til SMR. Jeg visste om dem, men hadde ikke noe personlig forhold til organisasjonen. Det fikk jeg først da jeg kom hjem og ble spurt om jeg ville være med. Jeg syns det var naturlig å være med i en misjonsforening, og valgte SMR i dyp takknemlighet for de årene jeg sto på Bønnekortet. Det betydde masse for meg. 

I 2007 fikk Frøydis spørsmål om hun ville være Heimdal/Tiller sin kandiat til landsmøtet. Det takket hun ja til. Men hun turte ikke si at hun ikke hadde råd til å reise til Vestlandet der landsmøtet skulle være. Hun hadde ikke lønnet arbeid på den tiden og ingen feriepenger å ta av.

– I stedet ba jeg til Gud om at det måtte ordne seg. På det siste møtet før landsmøtet skulle være, så samlet vi inn kollekt slik vi pleide. Da sa lederen: «Frøydis får jo disse pengene. Hvis noen reiser fra oss til landsmøtet, så er dette reisepengene.»

Summen var akkurat nok til fly og bussbillett. Jeg tror det var tre kroner til overs, forteller Frøydis. Hun turte fortsatt ikke si noe om sin økonomiske situasjon, og gruet seg for å bruke de siste kronene på kontoen til å betale for oppholdet på landsmøtet. 

– Da jeg kom frem til folkehøgskolen på Frekhaug, der landsmøtet skulle være, så sier hun som tar meg i mot: «Nei, du skal ikke betale. Siden du er kandidat til landsstyret, så får du dekket oppholdet». Med andre ord fikk jeg mer enn jeg hadde bedt om. Og så ble jeg valgt inn, sier Frøydis. Nå er hun med å arrangere landsmøtet som skal være i sommer. – Jeg tror på bønnefellesskapet, det med å være sammen. Jeg håper mange vil komme i juni. Det er godt for oss å samles og se at vi er flere enn bare en liten gruppe!