I det nye bønnekortet ber vi for MAF, deres ansatte og piloter. Her ser vi Josef Moberg med sønnen Levi på armen sammen med kona Christine. Josef var på landsmøtet vårt i Stjørdal og fortalte at han skulle reise ut som misjonsflyver til Papua Ny Guinea. Nå er de på plass, cirka 30 timers flytur unna Norge.

/Dette intervjuet er tidligere publisert i bladet Misjonsringen./

Kalt av Gud til å fly

MAF står for Mission Aviation Fellowship og er en internasjonal misjonsorganisasjon som opererer mer enn 100 lette fly i over 25 land. Deres misjon er å bringe hjelp, håp og helbredelse ved hjelp av fly. Nå har de fått familien Moberg med på laget.

– Vi, Josef og Christine Moberg med vår sønn Levi, har siden august vært ute på oppdrag for MAF for å bringe hjelp, håp og helbredelse til de som bor i isolasjon i Papua Ny Guinea (PNG).    

Vi har vært to måneder i Cairns, Australia for flytrening og forberedelser og kom til Mt Hagen i PNG 27. september – en by oppe i fjellene. Her har Christine og jeg lært oss Tok pisin, et språk som blir brukt på det nordlige fastlandet. 

PNG er et unikt land med over 10 millioner mennesker og mer enn 850 språk. Tok pisin, som vi har begynt å lære, er det mest brukte språket i landet. 

Vi har fått en veldig god introduksjon til livet i PNG, som ser veldig annerledes ut fra livet i Norge. Jeg begynner snart å fly her og vi flytter i mars 2026 til vår endelige destinasjon, Telefomin. Derfra skal vi tjene mange som sårt trenger hjelp ved å transporteres i fly, ettersom det eneste alternativet til det oftest er å gå i noen dager. 

Vi opplever at vi får mange bønnesvar. Det har vært flere praktiske utfordringer med å komme i mål. Visum, transport av alle ting, sted å bo og ting å få tak i. Når det gjelder helse og beskyttelse: Min kone Christine har diagnosen kronisk migrene og hun har måttet gå uten behandling etter at vi reiste 13. juli fra Norge, men det har gått veldig bra.

Vår sønn Levi har vært innestengt i en bil i 30 grader varme, politiet var raskt der og fikk han ut, og han hadde det helt fint der inne i 20 min (fant litt mat med mer).

Jeg tråkket på en veldig giftig fisk i Australia på en plass der de lokale aldri hadde hørt at noen hadde gjort det før. Jeg fikk kramper og måtte på sykehus, men Guds hjelp var virkelig med. En kristen dame som hjalp oss rett etter at jeg tråkket på fisken, visste hva det var for en fisk og jeg fikk god behandling, pluss at Norge og Australia har en avtale sånn at det ikke kostet meg noe. 

Det har vært mye vold og tyveri i PNG, men vi har vært beskyttet når vi har vært ute. 

Vi har møtt mange som har et hjerte for PNG og som er blitt inspirert for misjon. 

Vi har fått hjelpe foreldreløse barn. Ei jente som har fått en baby der min kone virkelig får være en hjelp. Det opplever vi som et bønnesvar.

Vi gleder oss veldig over å få være her og er også takknemlige for SMR sitt viktige arbeid rundt jorden. Gud velsigne dere!

Papua Ny Guinea har et av verdens minst utviklede veinett. Mange mennesker lever isolert, og har begrenset tilgang til helsehjelp.
Kulturlivet er rikt og mangfoldig – mange grupper har egne tradisjoner, kostymer, ansiktsmaling og festivaler.
PNG består av fastland pluss cirka 600 øyer.