Rita og familien er i Mongolia for tredje gang. Det vil si, akkurat nå er det bare de to yngste barna som bor sammen med Rita og Kjetil. De tre eldste er hjemme i Norge og går på skole eller jobber.

– Vi reiste ut i september i fjor, Kjetil som lærer på Den Norske Skolen her i Khovd, og jeg som stedlig representant for NLM. Det betyr at jeg er leder for NLM i Mongolia. Jeg har ansvar for alle ansatte, budsjett, dokumenter, kontakt med NLM Norge, kontakt utad med andre organisasjoner og personer i Mongolia – egentlig det overordnede ansvaret for alt. Feltet har et styre som vedtar, og jeg utfører i henhold til vedtak. Som sykepleier har jeg også tatt litt ansvaret for et medisinskap – men vi har ikke lege på feltet for tiden.

– Hva er det du liker best ved jobben din?

– Det beste er å være der Gud vil ha meg, og der er jeg nå. Det er mange krevende oppgaver i denne jobben, og det er et høyt arbeidstrykk, men med Guds fred for at jeg er på rett plass gir det mening. Jeg trives ekstra godt de dagene jeg får be for noen eller snakke med noen om Jesus.

– Hva betyr det for deg at du står på bønnekortet til Sykepleiernes Misjonsring?

– Det betyr mye – vi er like mye avhengig av bønn som av penger for å drive misjon. Vi er utsatt for angrep fra den vonde, og da er det bare Jesus som kan gripe inn.

– Fortell om en gang du er sikker på at du fikk bønnesvar?

– Den ene gangen vi var ute, så måtte et av barna operere med en gang vi kom hjem til Norge. Det var medisinsk sett ulogisk at ikke dette skjedde mens vi var ute – men Gud ventet til vi hadde rett helsekompetanse rundt oss;)

– Hvilket bibelvers vender du stadig tilbake til?

– Det går i perioder, og varierer. Akkurat i dag er jeg det lammet som har Jesus som den trygge hyrden – og Han har kontrollen. Og det er uendelig godt – for jeg har ikke kontroll;) Og jeg mangler ingenting. (Salme 23,1)

– Hva syns du er den største forskjellen mellom Mongolia og Norge?

– Mongolerne er et folkeslag som alltid har god tid. De løper aldri. Et møte begynner fra klokka 11.00, ikke klokka 11.00. Det kan være utfordrende å forholde seg til, men det har noe fint med seg også  – de har roen i kroppen. De er også tålmodige på andres vegne når det gjelder tid.

– Hvordan skal dere feire jul i Mongolia?

– Det skal vi ikke. I stedet skal vi reise til Thailand og møte de tre eldste barna våre der.

– Hva er det viktigste i hverdagen til en misjonær?

– Å være transparent for Hans ledelse, å ha et åpent hjerte for hans ord, kjærlighet, tilgivelse, glede og fred – og å våge å gå på dypt vann sammen med Ham, sier Rita.