/Dette intervjuet er tidligere publisert i bladet Misjonsringen./
– Be Gud om å lede oss!
Ragnhild Espeland (27) fra Nærbø og Hanna Bakke (28) fra Bergen er reist til Mexico som frivillige for Ungdom i Oppdrag. Der skal de jobbe på skipet «Amazing Grace». Sykepleierne reiser uten økonomisk støtte, men med et sterkt kall om å evangelisere og hjelpe andre. Nå håper de medlemmene i SMR vil skrive dem inn i årets bønnekort og løfte dem frem i bønn.
Ragnhild og Hanna møttes første gang i 2019 da de begge reiste på utveksling andre året på sykepleien. Ragnhild studerte i Stavanger og Hanna i Bergen. Begge valgte å ta tre måneder med praksis i Israel. Der bodde de i samme hus og ble gode venner.
Hjemme i Norge beholdt de kontakten. I januar 2022 fikk Hanna vite at Ragnhild hadde søkt om å reise til Mexico som frivillig for Ungdom i Oppdrag. Det var akkurat samme sted som hun selv hadde lest om noen måneder før.
– Noen hadde sendt meg en link om Ungdom i Oppdrag sine skip. Jeg husker jeg tenkte: «Jepp, der skal jeg!». Så da Ragnhild fortalte at hun skulle til samme sted som jeg hadde lest om, så valgte vi å søke samtidig om samme datoer, forteller Hanna Bakke.
Første gang hun kjente misjonskallet var hun 14 år. – Jeg har aldri hatt et ønske om det vanlige A4-livet med hus, hytte, bil og så videre. Så jeg føler meg veldig heldig som har denne muligheten til å reise ut. Selv om det er trist og litt sårt å være borte fra familien, er jeg så utrolig takknemlig for å få bo og leve her i Mexico, forteller Hanna.
Ragnhild Espeland fikk kallet etter at hun var ferdig på videregående.
– Gud åpenbarte seg for meg og fortalte at han er en levende Gud som vil tale til meg. Vi skal ikke bare vente på åpne og lukkede dører, men han vil kommunisere med oss gjennom bilder, visjoner, sanger, følelser, Bibelen og andre folk, forteller Ragnhild.
Hun er født på Haydom i Tanzania, og flyttet frem og tilbake til Nærbø frem til hun var ni år. Til sammen ble det fem og et halvt år i Tanzania. Hun har en bachelor i sykepleie og et åtte måneder spanskkurs i Spania før sykepleien. Hun har også gått Disippeltreningsskolen til Ungdom i Oppdrag. Før hun reiste til Mexico i 2022 jobbet hun som sykepleier på en kommunal korttidsavdeling på Nærbø.
– Jeg har reist hit til Mexico som frivillig, uten lønn fra en organisasjon. Gjennom Ungdom i Oppdrag har jeg en person hjemme som ber for meg, og som jeg oppdaterer jevnlig om hvordan det går.
Båten vi er på, Amazing Grace, er et oppstartsprosjekt. Den har i skrivende stund ikke fått godkjenning til å seile ennå. Når den blir godkjent kan vi reise ut på misjonsreiser så fort vi har en kaptein, en motoringeniør og mannskap på plass.
Hverdagen på skipet til nå har vært å holde det ved like. Jeg har hakket vekk mye rust, slipt og malt. Båten bør og må vaskes hver uke, spesielt på grunn av varmen, fuktigheten og saltvannet. Nå som båten ligger til kai er vi tre dager der og to dager på basen vår på land. Der jobber vi administrativt.
Hver torsdag har vi forskjellige aktiviteter vi kan være med på. Jeg pleier å være med på den hvor vi lager sandwich’er og kaffe og tar med til et sykehus som ligger rundt 30 minutter fra basen vår. Der deler vi ut mat og drikke og får be for folk som står utenfor sykehuset og venter på sine kjære som er syke. Det er en god måte å vise Guds kjærlighet på, og vi får delt evangeliet med mange.
Jeg tror på Jesus fordi han ofret seg selv, døde og sto opp fra de døde for at vi kan ha en relasjon til vår skaper, far og Gud. Han banet vei for oss, og vant over døden.
Jesus er en levende Gud og han vil bruke de som er villige til å dele hans glade budskap. Ingen er for unge eller for gamle. Alle er høyt elsket av Jesus. Jeg ser ikke meningen med livet hvis jeg ikke har Jesus, sier Ragnhild.
– I løpet av tiden i Mexico – har du fått et bønnesvar hvor du er 100 prosent sikker på at det som skjedde ikke var en tilfeldighet?
– Ja, en torsdag på vei til sykehuset ba jeg en kort bønn og spurte Gud; «hvem vil du jeg skal snakke med i dag?». Navnet Maria kom i tankene mine, og tallet 30. Jeg tenkte med en gang at halve Mexico heter jo Maria. Sjansen for å møte noen med det navnet var veldig stor, så jeg la det vekk, og tenkte ikke noe mer på det.
Da vi startet å snakke med folk utenfor sykehuset tok det ikke lang tid før jeg kom i kontakt med en dame som het Maria. En venn og jeg fikk be for henne og jeg følte at Den Hellige Ånd minnet meg på øyeblikket da jeg ba i bilen. Jeg spurte henne om hun var 30 år, og hun nikket. Jeg fortalte henne at Gud ser deg og at han vil ha en relasjon med deg, et vennskap. «Gud minnet meg på deg da vi var på vei til sykehuset, han vil leve livet med deg,» sa jeg til henne. Hun begynte å gråte og ble møtt av Den Hellige Ånd. Jeg spurte henne om hun ville ta i mot Jesus som sin frelser, og hun nikket. Det er helt utrolig hva Gud kan få til når vi er villige til å gå på hans ord, sier Ragnhild.
Hanna Bakke opplever også bønnesvar. – I dag så skulle vi ut og evangelisere på en karnevalsparade. Før vi dro ut så ba vi i teamet om det var noen spesielle Gud ville vi skulle snakke med. Jeg fikk et bilde av en mann som hadde på seg hvite shorts med akkurat samme farger som på vannflasken min. Den er hvit med gult, rosa, grønt og blått. Da vi går ute ser vi en mann som ikke bare hadde shorts, men også t-skjorte med helt like farger som vannflasken min. Så vi går bort og begynner å snakke med ham og henne som sitter ved siden av, som var forloveden. Det viser seg at han er kristen, mens forloveden hans ikke er det. Vi forteller henne om evangeliet og hun velger å ta i mot Jesus, forteller Hanna.
– Hva har overrasket deg mest ved å være misjonær?
– Det er ikke som jeg forventet. Hver måned har noe nytt og uventet som jeg må hive meg rundt og tilpasse meg. Det er ikke et stabilt og komfortabelt liv. Det er alltid noe som skjer, og man må være klar for nye ting som Gud har i vente for oss.
Jeg opplevde veldig sterkt at Gud kalte meg hit til Mexico. Det er vanskelig å beskrive, men jeg bare visste at jeg skulle hit og gjøre det jeg kan for å bringe Guds rike hit. Og med det så kjenner jeg på en villighet til å gjøre hva som helst for at evangeliet skal nå frem. At folk skal få forstå at Gud som skapte dem også er en personlig Gud som ønsker et forhold til dem, forteller Hanna.
Mens båten ligger til kai bor Hanna og Ragnhild på land. I tillegg til å hjelpe til med vedlikehold ombord i skipet jobber de i små medisinske grupper lokalt. De er også tett knyttet opp mot avdelingen som driver med husbygging, et annet misjonsprosjekt i samme område.
Hanna har vært kristen hele livet, men det var ikke før hun tok Disippeltreningsskolen til Ungdom i Oppdrag at hun virkelig tok et standpunkt om å følge Jesus livet ut.
– Gud minnet meg på at han hadde kalt meg til å bli misjonær. Jeg opplevde på ekte at Jesus er Gud, han er Ordet som skapte himmel og jord. Men han er også en personlig Gud som kom for å frelse hver eneste en av oss. Han er ikke fjern, men han er nærme og han er motivert av kjærlighet for oss. Så da jeg begynte å forstå mer av sannheten om hvem han er, så valgte jeg å gå 100 % inn for Jesus.
Sykepleien er en veldig fin vei inn til å møte folk og vise dem at de er elsket. Gud viser at han ikke har glemt dem, men han sender hjelp til dem når de er i nød!
Ragnhild og Hannas bønne-emner:
– Be om at flere folk blir med i båt-teamet. Be om enhet i teamet, at de skal ha en kultur som er Guds rike verdig.
– Be om ledelse for hva Gud vil bruke Ragnhild og Hanna til den tiden de er i Mexico. Og at de lar Gud ta ledelsen 100 %.
– Be om at flere frivillige melder seg til å bli med på misjonsturer: Leger, sykepleiere, maritime folk og volontører.
– Be for de innfødte i Mexico hvor skipet skal legge til og ha dagklinikker og dele evangeliet. Be om at folk skal være klare til å ta i mot Jesus som deres frelser, at Gud forbereder hjertene deres ved å gi dem drømmer og syner.
Ragnhild og Hanna har reist ut uten økonomisk støtte. Hvis du kjenner at du vil støtte dem i arbeidet, så kan du ta kontakt på epost: ragnhildespeland17@gmail.com eller hannabakke9696@gmail.com